Ta landbruket på alvor

Landbruket trenger politikernes oppmerksomhet, Vi kan ikke fortsette med en situasjon der så mange gir opp, der neste generasjon ikke vil ta over. Oddvar Bjørkås, leder i Aust-Agder Bonde- og småbrukarlag setter ord på det i Agderposten i går.

Gårdbruker på si
Størsteparten av medlemmene i Bonde- og småbrukarlaget har et arbeid ved siden av driften av gården. Dette er jo i seg selv ikke noe problem. Utfordringen kommer når betingelser blir så mye bedre i den faste stillingen utenom gården, og rammene for å forvalte jorda ikke blir bedre. Da forstår jeg at det er fristende å legge ned. Mange bønder i dag driver ren veldedighet og dugnad for samfunnet med å holde kulturlandskapet i hevd. En kan ikke forvente at noen skal investere og binde seg til dyrehold for samfunnets skyld uten å få noe igjen for det.

Nye tanker må til
Jeg ser at ingen har greid å komme med den gode skissen til hva som skal gjøres. Bjørkås mener at ikke engang den rødgrønne regjeringen med landbrukets eget parti som en av aktørene greier å hjelpe.

Jeg synes det er positivt når Bjørkås åpner for dialog om nye ordninger. Nåværende landbruksoppgjør er ikke tilfredsstillende og slettes ikke målrettet nok. En må sette seg noen mål for hva en som samfunn vil ha produsert og forvaltet i landbruket. Deretter må en se hva som skal til for å nå disse målene fordelt utover i landet. Dersom det skal produseres gris, og Sørlandet har dårligere konkurransevilkår for det, ja da må det settes inn tiltak for å opprettholde den produksjonen. Selv har jeg flere ganger tatt til orde for en ordning der en får betalt dersom en holder for eksempel kulturlandskapet i hevd. Dersom en ikke gjør det, får en heller ikke støtte. Kanskje kunne det bli et krav om å låne ut jorda til noen som ville dersom en ikke gjør noe med det selv?

Noen vil
Tilskuddsordningene virker i dag til og med mot sin hensikt. I Valle er det mange sauebønder som er i ferd med å gi opp. De har relativt få dyr, og det er vanskelig å få økonomi i det. Spesielt er regnestykket dårlig når en ser på at en blir bundet til å være hjemme hele vinteren. Ordfører Bjørgulf S. Lund fra Høyre har derfor kalt inn til folkemøte og fått kommunestyret med på en satsing: Vi skal sikre fortsatt sauedrift i Valle. Vi skal holde kulturlandskapet i hevd. Vi starter en fellesfjøs for 3000 sauer! Da kan vi skifte på eller ansette vakt og tilsyn om vinteren, og så bruker vi egen grunn til beite på vår og høst. Jo, dette var det mange som var positive til, men det oppstod ett problem. Dersom bøndene setter sauene sine under samme tak som andre med sauer, mister alle store tilskudd! Slikt blir det ikke satsing av!

Da spør jeg: Hva var hensikten med tilskuddet? Var det ikke at det skulle være kjøttproduksjon av sau, og at kulturlandskapet skulle holdes i hevd? Var det ikke at store verdifulle ressurser skulle utnyttes? Eller var det at flere skulle drive med få dyr i gamle fjøs helt til de ikke vil mere?

Høyre tar utfordringen fra Bjørkås og mange andre i landbruket – vi vil se på en ny ordning for landbruksoppgjøret. Vi vil ikke fjerne støtten, men gjøre den mer målrettet! Vi vil finne de gode tilskudds- og skatterammene som gjør det attraktivt å drive videre for både små og store enheter! Vi skal jammen ta landbruket på alvor!

Regjeringens forakt for lokalt selvstyre!

Regjeringen strammer inn plan- og bygningsloven for å sikre allemannsretten. Allemannsretten har imidlertid aldri vært holdt bedre i hevd en nå! I tillegg legges hele grunnlaget for håndhevingen ut til høring i ferien - når kommunestyrene ikke kan behandle det. Total forakt for det lokale selvstyret!


Hvem vet best?

Regjeringens endringer i plan- og bygningsloven er nå blitt kritisert av den politiske ledelsen i kommunene uansett politisk ståsted. Ordførerne ser hvordan dette fratar kommunestyrene muligheten til å håndtere utviklingen av sin kommune på en god måte. Trykket på boligbygging er stort, og kommunene er aktive og dyktige i planleggingen av dette. Fortetting noen steder for å bevare andre, bygging langs kollektivakser, tilgang til infrastruktur. Nå sier altså regjeringen at det ikke finnes lokale politikere med nok innsyn og interesse av å bevare nærmiljøet til at de kan behandle dette selv. Kunnskapen om hvordan dette skal gjøres ligger i Oslo! De vet om det er riktig at fru Fredriksen får endret på huset sitt, eller om sønnen kan få bygge på eiendommen. De vet hvordan dette påvirker allemannsretten. De går vel tur der i helgene da? Det sier seg selv at dette er totalt meningsløst! Kommunestyrene gjør en god innsats, og er flinke til å ivareta f.eks. strandsonen.


Høring i ferien - da unngår vi plagsomme svar?

Når så departementet sender ut retningslinjene for en slik endring midt i ferien, med en frist som gjør at kommunene ikke får behandlet det i sin møteplan, ja da blir det åpenbart at dette vil de ikke ha noen lokal innblanding i! Eneste måten lokalpolitikerne nå kan gi tilbakemelding på, på vegne av innbyggerne i kommunene, er å kalle inn til ekstraordinære møter i ferien. Det koster mange penger.

Departementets, på vegne av regjeringen; totale forakt for lokaldemokratiet er horribelt. Noen må sette ned foten og si at dette ikke går an. Kankje den beste anledningen er valget til høsten?

Uten busstilbud

Bussruter legges ned i skoleferien. Arbeidsfolk tar da ikke ferie i skoleferien? Folk skal da på handel og besøk i skoleferien. De må altså legge opp til å bruke bil. Vi vil sikre klima, planlegge boligbygging og lage kollektivakser, men vi går ikke i takt!


Bussen borte uten info?

Igjen ringer telefonen, sms kommer og e-poster tar opp saken. Nettbuss har lagt ned ruter i sommer. Argumentet er skoleferie. Ja, rene skoleruter stoppes selvsagt i ferien, men man kan ikke bare ta tilbudet fra de andre reisende. Dette engasjerer folk, og jeg får mange henvendelser. Det er ikke rart. I dag er det vanlig å sjekke ut kollektivmulighetene når en bosetter seg, og når en søker arbeid. Da er det brutalt at busstilbudet flere steder nå reduseres eller forsvinner helt. I tillegg virker det som at det heller ikke denne gangen har lykkes Nettbuss å kommunisere dette godt nok. Linken mellom brukerne og ruteplanleggerne er åpenbart ikke god nok.


Beboere lurt

I kommunene her langs kysten har det vært en gjennomgående tanke å planlegge boligfortetting langs kollektivaksene. Dette har også vært i fokus når kommuneplaner har vært på høring hos fylkesmann og fylkeskommunen. Det er derfor lagt opp til boligarealer inntil eller med tilknytning til kollektivaksen. Innbyggerne har bygget og kjøpt i god tro. I forbindelse med at nye E18 åpnes, blir rutetilbudet mellom Eydehavn og Kristiansand endret. Det er jo naturlig at det må endres, men det som nå skjer er at store deler av Grimstad og Lillesand får et langt dårligere tilbud. Mange av dem som har satset på de nye boligområdene nær kollektivaksen. Så ble de altså lurt. For å komme seg på arbeid må de plutselig ha bil, eller bil nr. 2. Det var jo ikke dette vi ville!


Gi tilbakemelding

Direktøren i Nettbuss Sør har lovet meg at det skulle opprettes en nettløsning for å gi tilbakemelding på hvordan det nye rutetilbudet fra høsten virker – eller ikke virker. Nå håper jeg ”klagestedet” blir etablert, og at alle kommer med konstruktive meldinger. I fylkesutvalget var det stor enighet om at det nye tilbudet som nå settes i gang ikke er tilfredsstillende. Mitt forslag om å be samferdselskomiteen i fylket få en grundig gjennomgang av tilbudet, samt se spesielt på hvordan tilbudet vest for Grimstad kan tilrettelegges for innbyggerne på en bedre måte fikk full oppslutning. Fevik med over 6.000 innbyggere får også et redusert tilbud.

Dersom vi vil tenke klima, og vi vil at folk skal reise kollektivt, så må vi legge bussen dit folk er og slutte å holde folk for narr!